«Det er ikke bra å være følelsesstyrt», sa samboeren min. «La oss bruke fornuften.» Men er det så enkelt som det? Hva betyr det å være følelsesstyrt egentlig?
I filmen hører du meg forklare hvorfor det er viktig å bli venn med sine emosjoner fremfor å frykte dem. Ja, de er ofte vonde, men i virkelighet opplever du følelser fordi du trenger dem for å orientere deg i livet ditt og gjøre valg som er gode for deg.
Å være følelsesstyrt betyr at emosjonene er så overveldende at de tar over tankene mine og bestemmer hvordan jeg skal reagere. Og som regel oppfører jeg meg på en måte som gjør at jeg unngår å kjenne på følelsen mer. For eksempel hvis jeg føler meg alene eller trist, så kan jeg gå og handle, eller så kan jeg spise godteri. Det får meg til å føle meg bedre en stund, fordi det avleder meg fra emosjonen. Men så snart jeg slutter å handle eller å spise godteri, da kommer følelsen tilbake, og ofte enda sterkere… Så når jeg sier til ham at følelsene har en funksjon, så hører min samboer at det er positivt å være følelsesstyrt. MEN, det er ikke det jeg egentlig sier.
Det jeg sier når jeg sier at følelser er viktig det er at vi må lære oss å forstå hva følelsene sier til oss slik at vi nettopp slutter å reagere for å unngå dem. Dette er egentlig en livsviktig ferdighet som vi burde lære oss fra vi er født! For når vi er modige nok til å våge å høre etter følelsenes budskap utvikler vi sunne reaksjoner: vi lærer å være bevisst våre behov og å dekke dem på en tilpasset måte. Med andre ord vi begynner å velge våre handlinger selv istedenfor å la følelsene velge våre handlinger for oss.
Når jeg forstår at jeg trenger vennskap eller nærhet eller kjærlighet når jeg føler meg alene, så er det lettere å innse at det å gå på handletur eller spise godteri er nok ikke den beste måten å få vennskap, nærhet eller kjærlighet på… Kanskje burde jeg heller ringe en venninne eller skaffe meg en katt?
Når vi våger å kjenne på følelsene våre, styrer de ikke oss lenger og vi blir til balanserte mennesker.